Det er i år registrert 69 familiegrupper innenfor Norges grenser, og dette er fem færre enn i fjor. Fra 2009 er antallet falt fra 92 familiegrupper.
– Gaupebestanden på landsbasis er fortsatt høyere en Stortingets målsetting, men de ferske tallene på 69 familiegrupper er nær målsettingen, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
69 familiegrupper tilsvarer en bestand på cirka 400 individer.
Reduksjon i midt og øst
I landets åtte rovviltregioner er det ingen større endringer i bestanden fra i fjor til i år, med unntak av for Trøndelags-fylkene og Møre og Romsdal (region 6) og Hedmark (region 5). Her har det vært en markert nedgang i antall familiegrupper i begge regioner.
I region 6 er det en reduksjon på fire familiegrupper, fra 18 i fjor til 14 i år.
– Denne reduksjonen var forventet ut fra at det er felt mange gauper på kvotejakt de siste årene, sier Kjørstad.
I region 5 er reduksjonen fra 11 familiegrupper i fjor til 6 og en halv (delt med naboregion) i år.
– Utviklingen i Hedmark var ikke forventet basert på fjorårets jaktuttak, så her er det en tilfeldig variasjon i en eller flere andre faktorer som virker inn. Disse tilfeldighetene kan enten være knyttet direkte til dagens overvåkningssystem og at ikke alle familiegrupper er fanget opp, eller biologiske faktorer som påvirker gaupebestanden, sier Kjørstad.
 |
| Kartet viser en oversikt over registrerte familiegrupper av gaupe i Norge i 2012. Kart © Rovdata |
Prognosemodellen traff på landsbasis
Nytt i fjor var at forskere fra Norge og Sverige utviklet en modell som beregner hvordan gaupebestanden trolig vil utvikle seg framover i tid, ut fra hvor mange individer som blir felt under jakta hvert år. Modellen er skapt ved å slå sammen mange års kunnskap fra overvåking og forskning på gaupe i Skandinavia. Bestandstallene viser nå at prognosen for i vinter traff godt på landsbasis.
– For oss i Rovdata, som er ansvarlig for overvåkingen av gaupe i Norge, er det spesielt interessant å se om de tallene som prognosemodellen gir stemmer overens med tallene fra overvåkingen, sier Kjørstad.
Prognosen sa at det ville være cirka 67 familiegrupper med gaupe i landet i vinter, med en tallfestet usikkerhet i prognosen.
– Resultatet ble 69 familiegrupper på landsbasis. Dette trekker i positiv retning for at modellen kan være et verktøy for forvaltningen av gaupe fremover, sier John Odden, forsker i NINA og norsk leder i Scandlynx.
Usikkerhet på regionnivå
Ifølge Odden vil prognosene for de ulike rovviltregionene være heftet med relativt stor usikkerhet.
– Det er derfor som forventet at det er noen avvik mellom mest sannsynlig estimat beregnet av modellen og faktisk overvåkingsresultat. Det er verdt å merke seg at prognosene er innenfor beregnet usikkerhet i samtlige regioner, med unntak av for Hedmark, forklarer han.
Skyldes trolig tilfeldig variasjon
I Hedmark anslo prognosen at det var 75 prosent sannsynlighet for at det var mellom 9 og 14 familiegrupper, mens resultatet ble 6 og en halv.
– Et prognoseverktøy vil aldri kunne forutsi utviklingen i en gaupebestand med 100 prosent sikkerhet. Forklaringen i Hedmark kan for eksempel være en tilfeldig variasjon i andelen hunngauper som fikk fram unger, og det reflekterer hvor utfordrende det er å høste av små bestander, forklarer Odden.
Han kan fortelle at dette er en første versjon av modellen, og at en fortsatt innhenting av kunnskap om blant annet kjønns- og aldersstrukturen i regionale gaupebestander vil bidra til enda sikrere prognoser i framtiden.
Status Quo i 2013
I Rovdata-rapporten på antall familiegrupper i 2012 er det også utarbeidet prognoser for bestandens størrelse kommende vinter.
– Etter å ha lagt inn årets resultat av gaupejakta i modellen er estimatet på cirka 70 familiegrupper på landsbasis før jakt i 2013, forteller Kjørstad.
Fagrådet for nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt har anbefalt at det burde utarbeides årlige prognoser i overvåkingsrapportene på gaupe.
– Det er en anbefaling som Rovdata nå følger opp, og det er en stor forbedring å kunne gi prognoser for bestandens størrelse til vinteren allerede så tidlig på året som nå, avslutter Morten Kjørstad.
Du kan lese hele rapporten fra Rovdata her:
NINA Rapport 859 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2012
Fakta om overvåkingen av gaupe i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Gaupebestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper årlig, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
- De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO), som sender ut rovviltpersonell i felt for å undersøke nærmere.
- Ut fra alle bekreftede observasjoner blir det beregnet hvor mange ulike familiegrupper av gaupe man har i Norge det enkelte år før jakta starter.
- Antall individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
- Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata og Artsdatabanken har utviklet et rapportsystem for store rovdyr som har bidratt til ytterligere innrapportering fra publikum.
- Utviklingen i gaupebestanden blir også fulgt ved å telle gaupespor på fastlagte takseringslinjer i utvalgte områder på vinteren. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) gjennomfører disse registreringene.
Du kan lese mer om overvåkingen av gaupe i Norge
her.
Kontaktpersoner:
- Morten Kjørstad, leder i Rovdata, tlf. 73 80 14 74/977 30 830
- John Odden, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og norsk leder i Scandlynx, tlf. 918 97 175