– Dette er den lengste vandringen som er registrert for en gaupe i Skandinavia, bekrefter Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
GPS rundt halsen
Gaupa ble fotografert på et rådyrkadaver av et viltkamera for cirka to uker siden i Flora i Selbu kommune. Bildene ble videresendt til forsker John Odden hos Norsk institutt for naturforskning (NINA), som leder den norske delen av forskningsprosjektet Scandlynx.
– Bildene viste at gaupa hadde et GPS-halsbånd og vi lurte jo alle på hvem dette kunne være, da vi ikke har startet med merking av gaupe i Trøndelag ennå, forteller Odden.
Forskningen på de store rovdyrene i Skandinavia skjer i dag gjennom felles skandinaviske prosjekter, så Odden tok derfor kontakt med sine svenske kolleger i Scandlynx-prosjektet, for å forhøre seg nærmere om denne gaupa.
Merket i Sverige
Etter litt detektivarbeid ble det funnet ut hvilket individ dette etter all sannsynlighet er. Gaupa bar en GPS-sender av typen Vectronic med grå batteripakke og en grå GPS-antenne, og slike sendere har blitt tatt i bruk av forskningsmiljøet i Skandinavia i de siste par årene.
– På norsk side har vi kontroll på de gaupene som er merket med en slik sender. Etter en ringerunde til Sarek og Grimsö forskningsstation i Sverige fikk vi tilbakemelding på at det kun er ei gaupe med slik sender som de har mistet kontakt med, sier Odden.
Svaret var hunngaupa L-11210, som ble merka som unge våren 2011 i Sarek. GPS-senderen sluttet å virke i september.
|
Hunngaupa L-11210 vandret fra Sarek i Sverige til Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Den gule prikken viser det nordligste punktet som gaupa er registrert, 6. juni i Sørfold kommune i Nordland. Den røde prikken viser siste posisjon som ble mottatt fra GPS-senderen 7. september i Sverige. Kart © Rovdata |
Ønsker felles overvåking
Morten Kjørstad, leder i Rovdata, mener den lange vandringen til hunngaupa er både spesiell og interessant. Han ser også på dette som et godt eksempel på at rovdyrene i Skandinavia kan vandre langt og at flere individer derfor kan ha leveområder som går på tvers av landegrensene.
– Vi jobber derfor for å samordne overvåkingsmetoder med våre naboland på de største rovdyrene, slik at det skal være mulig å sammenstille bestandsdata og presentere bestandsoversikter for artene i felles rapporter på tvers av landegrensene. Eksemplet med hunngaupa L-11210 er ett av flere lignende eksempler på at det vil være en fornuftig løsning, sier Kjørstad.