De sorte prikkene på kartet viser hvor det er registrert jerv i Bymarka i Trondheim ved hjelp av DNA-analyser av ekskrementer. Registreringene ble gjort i 2005 og nå i høst. Kart © Rovdata
– DNA-analyser som vi har utført av prøver som har blitt samlet inn i høst viser at jervetispa er den samme som ble registrert i Bymarka 2005, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Gammel kjenning
Han kan samtidig bekrefte at dette er den samme jervetispa som ble registrert i Spekedalen i Hedmark våren 2001, cirka 15 mil sør for Trondheim.
Tispa og hennes tre valper skulle den gang avlives av forvaltningen ved hiuttak for å forebygge skader på sau i området, men det lyktes ikke å felle tispa.
Uvanlig tilfelle
– Dette er en spesiell historie av flere årsaker. For det første er det ikke vanlig at ei voksen jervetispe som har etablert seg i et område, skifter til et nytt leveområde, som her. For det andre er det ikke vanlig at en jerv velger å slå seg ned i et område med så mye menneskelig aktivitet som i Bymarka i Trondheim, og i et område hvor vi ikke kjenner til at det lever andre jerver, forteller Kjørstad.
Bymarka i Trondheim er et lite område for en jerv. Voksne tisper har vanligvis leveområder på flere 100 kvadratkilometer, mens Bymarka kun utgjør cirka 80 kvadratkilometer.
– I tillegg har jervetispa en høy alder. Den må være minst tolv år gammel, siden jervetisper ikke får valper før de er minst to år gamle, og dette er mye for et individ ute i naturen, fortsetter Kjørstad.
Den eldste jerven ute i naturen som overvåkingen kjenner til ble 17 år gammel.
Fanget med viltkamera
Det var et opptak av en jerv som studenten Marit Kviseth gjorde med et viltkamera i høst som igjen gjorde overvåkingen oppmerksom på jervetispa i Bymarka. Kameraet hadde hun satt opp ved en slakteplass for en elg på Byneset.
Kviseth ble spurt om hun kunne samle inn ekskrementer fra stedet til DNA-analyse, noe hun også gjorde, og det er Tord Bretten, rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn (SNO) glad for.
– Flere har forsøkt å følge jervespor i Bymarka de siste årene med mål om å finne ekskrementer, men uten å lykkes. Det blir fort mye spor etter skigåere og hunder rundt om i Bymarka om vinteren, noe som kan gjøre det vanskelig å følge spor over lengre strekninger. Ofte må man spore en jerv over lengre avstander før man finner et ekskrement, forklarer han.
Tok orrhøne i dokk
Selv om det ikke har lyktes å samle inn ekskrementer fra jerv i Bymarka tidligere, bortsett fra i 2005 og nå i høst, har det flere ganger blitt registrert jerv i området.
Den første dokumentasjonen i nyere tid ble gjort i november i 2001. Rovviltkontakt Arnfinn Tanem i Statens naturoppsyn (SNO) sporet da en jerv i Klokktjønna-området i Bymarka. Han forteller:
– «Den 29. november fikk jeg en melding over telefon om spor etter et stort rovdyr i området Klokktjønna i Bymarka. Det var mørkt og det snødde, så jeg tok med lykt og dro dit samme kveld. Etter en halvtimes gange fra Lian fant vi sporene – ikke helt ferske, men tydelige jervespor av forskjellig alder som viste at jerven hadde oppholdt seg i området en stund. Vi sporet dyret fire til fem kilometer, og ved Bangtjønna hadde den tatt ei orrhøne i dokk”.
I etterkant har det jevnlig kommet meldinger om jerv i Bymarka til SNO, enten i form av oppslag i aviser eller som observasjoner gjort av turgåere og andre.
 |
| DNA-analyser av ekskrementer viser at det er jervetispa som første gang ble registrert i Spekedalen i Hedmark våren 2001, som nå oppholder seg i Bymarka i Trondheim. Kart © Rovdata |
Trenger tips fra deg
Overvåkingen av jerv i Norge i dag er avhengig av tips fra publikum. Morten Kjørstad i Rovdata understreker at dagens grundige kartlegging og overvåking ikke ville vært mulig uten bidrag fra publikum. Han håper derfor at publikum fortsetter å melde inn observasjoner av jerv, eller spor og sportegn etter denne, både fra Bymarka og resten av landet.
– Vi har etablert et rapportsystem for alle de fire store rovdyrene i Norge på www.rovdata.no. Her kan publikum dele sine observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, sier Kjørstad.
Han kan også fortelle at Rovdata om kort tid vil ha en ny «app» for store rovdyr klar, som skal gjøre det enda enklere for publikum å legge inn observasjoner i systemet.
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre lokale aktører.
- SNO kontrollerer også gamle og nye hiplasser på leting etter nye valpekull fra mars og utover våren og sommeren hvert år.
- Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
- Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.