Forskerne har skapt modellen ved å slå sammen kunnskap som er hentet inn gjennom mange år med overvåking og forskning på gaupe i Skandinavia.
– Resultatet har blitt et verktøy som kan brukes til å forutsi gaupebestandens størrelse framover i tid. Metoden kan tas i bruk av beslutningstakere og andre med interesse for fagfeltet, forklarer Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
– Dette er et meget godt eksempel på hvordan kunnskap fra ulike kilder kan benyttes sammen for å få flere og nye svar, legger han til.
17 år med data
Det har blitt forsket på gaupe i Skandinavia siden 1995, og den systematiske overvåkingen og kartleggingen på landsbasis har pågått i Norge siden 1996.
– Dette har ført til at vi i dag har mye kunnskap om den skandinaviske gaupa. Vår målsetting er at all vår forskning skal være til nytte for samfunnet, og vi er derfor meget godt fornøyde med å ha utviklet et verktøy som kan tas i bruk av mange, sier John Linnell, seniorforsker i NINA og norsk leder i Scandlynx.
Scandlynx-prosjektet har hatt som langsiktig målsetting å utvikle et verktøy til å beregne hvordan jakt påvirker utviklingen i en gaupebestand framover i tid. Et slikt verktøy har også blitt etterspurt av sentral- og regional forvaltning, som har ansvaret for å forvalte gaupebestanden.
Anslår nedgang i 2012
Med utgangspunkt i alle innsamlede data anslår modellen en fortsatt reduksjon i gaupebestanden på landsbasis fra i år og til 2012, fra 74 familiegrupper før jakt i 2011, til cirka 67 familiegrupper før jakt til neste år. Modellen gir også prognoser på rovviltregion-nivå.
– De som ønsker det har nå mulighet til å beregne hva som er sannsynlig størrelse på bestanden framover i tid ut fra hvor mange individer som blir felt under jakta. Rovdata er ansvarlig for overvåkingen av gaupe i Norge, og for oss blir det spesielt interessant å se om tallene fra overvåkingen vil stemme overens med de tallene som modellen gir, sier Kjørstad.
– Vi mener modellen er et viktig skritt i riktig retning, og at denne kunnskapen kan bidra til mindre konflikter om bestandstall fremover, legger han til.
Kan videreutvikles
Dette er en første versjon av modellen, og forskerne anbefaler en fortsatt innhenting av kunnskap og videreutvikling for å gjøre prognosene enda mer nøyaktige i framtiden.
– Blant annet vil bedre kunnskap om kjønns- og aldersstrukturen i regionale gaupebestander bidra til sikrere prognoser, så dette er kunnskap som bør prioriteres i årene som kommer, sier Linnell.
Alle døde rovdyr blir i dag rutinemessig sendt inn til Rovdata for undersøkelse av blant annet kjønn og alder. Dette gjør at vi får mer kunnskap om sammensetningen av gaupebestanden i ulike deler av landet for hvert år som går.
– Kunnskapen som blir hentet inn gjennom overvåkingen av rovvilt i Norge er tilgjengelig for alle, og det er flott at dataene blir brukt og videreforedlet slik vi har eksempel på her, sier Kjørstad.
Skal inn i overvåkingsrapporter
Forskerne anbefaler også at modellen i framtiden inngår som en standard del av de årlige rapportene fra Rovdata på antall familiegrupper av gaupe i landet.
– Det er en anbefaling som Rovdata skal følge opp. De årlige rapportene på familiegrupper av gaupe utgis i midten av mai hvert år, og det vil være en stor forbedring å kunne gi prognoser for bestandens størrelse påfølgende vinter allerede så tidlig på året, sier Kjørstad.
– Rovdata vil med dette også følge opp en av anbefalingene fra Fagrådet for nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, som i møte i februar i år anbefalte at det burde utarbeides årlige prognoser i overvåkingsrapportene på gaupe, legger han til.
Du kan lese hele rapporten fra Norsk institutt for naturforskning her:
Prognosemodell for bestanden av gaupe i Norge, NINA Rapport 774 (pdf)
Kontaktpersoner:
- Morten Kjørstad, leder i Rovdata, tlf. 73 80 14 74/977 30 830
- John Linnell, seniorforsker i NINA og norsk leder i Scandlynx, tlf. 73 80 14 42/900 12 533