Kartet viser hvor det er funnet prøver etter "Individ 2337”. Kart © Rovdata
At jerv kan vandre langt er vel kjent, og det viser også jervetispa ”Individ 2337” til gagns. Tispa ble første gang påvist med en ekskrementprøve i Storfjord kommune i Troms i 2010. Under årets innsamling ble hun igjen funnet, og denne gangen med ekskrementprøver på Hamarøy i Nordland, hele 227 kilometer i luftlinje fra Storfjord.
Rekordlangt
– Dette er blant de lengste dokumenterte vandringer blant jervetisper. Vi fant først tre prøver på Hamarøy i mars i år og deretter to i mai, enda 25 kilometer lenger sør, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Prøven i Troms kan ha blitt funnet etter at tispa allerede hadde lagt ut på vandring, så den totale vandringsavstanden kan meget godt være mye lengre.
Trolig ei ung tispe
I følge genetiker Øystein Flagstad i Rovdata er "Individ 2337" trolig ei ung tispe, i og med at de fleste jerver vandrer ut når de er rundt ett år gamle.
– Det er vanlig at jerver legger ut på lengre vandringer for å få seg et territorium, og distansene kan variere betydelig. De fleste tisper tilbakelegger imidlertid på langt nær like store distanser som dette, sier Flagstad.
(Saken fortsetter under kartet)
 |
| Jervetispa "Individ 2337" ble først oppdaget i Storfjord i Troms i fjor. Deretter dukket hun opp på Hamarøy i Nordland i mars i år. Kart © Rovdata |
Hannene vandrer lengre
For hannjerv er rekorden mye lengre, og det er påvist en hann som har tilbakelagt minst 500 kilometer i luftlinje på sin vandring. Dette var en hann som ble født i Ringebu i Oppland, og som senere ble funnet igjen ved en DNA-analyse av et ekskrement i Hemnes kommune i Nordland.
– Hannjervene vandrer generelt lengre enn tispene. Det kan være en strategi for å unngå innavl, forklarer Flagstad.
Har passert Tysfjorden
Data fra innsamlingen av jerveekskrementer i år viser også at en hannjerv, ”Individ 2456”, har gjennomført en lengre vandring, enten over eller rundt Tysfjorden i Nordland.
Det ble først funnet to ekskrementprøver etter hannjerven i Ballangen kommune i mars 2011. Deretter to i Steigen i april i år.
Det innebærer en vandring på cirka 75 kilometer i luftlinje.
– Om hannjerven har svømt over fjorden eller om den har vandret langs fjellene lengre inn i landet eller på andre siden av grensen mot Sverige, vet vi selvfølgelig ikke. Det er uansett verdt å merke seg at den lange fjorden som nesten deler landet i to ikke har vært noen barriere for denne jerven, sier Flagstad.
Du kan se disse og øvrige resultater fra årets DNA-analyser av jerv etter hvert som de blir tilgjengelige i Rovbasen.
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Jervebestanden blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- DNA-analysene av jerv har blitt gjennomført systematisk i Sør-Norge siden 2001, og i Nord-Norge siden 2008.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) utfører det meste av arbeidet i felt med jerv.