– Nye resultater legges fortløpende inn i Rovbasen etter hvert som de blir klare, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Alle dataene fra innsamlingen i 2011 vil bli sammenstilt og presentert i en endelig rapport i desember.
Viser bruk av områder
DNA-analysene av ekskrementer og hår fra jerv er et sentralt verktøy i overvåkingen av arten i Norge, og tilfører viktige data om jervebestanden. Sammen med registreringen av antall jervekull som blir født hvert år, gir metoden en god oversikt over bestanden og utviklingen over år.
– I tillegg til å fortelle noe om antallet dyr og dyrenes kjønn, gir DNA-analysene svar på hvor jerven vandrer, hvilke områder den bruker og hvilken rolle dyrene har i bestanden. Prøvene kan si om jerven holder til i et fast territorium eller om den bare streifer, og om den har bidratt til å produsere valper, sier genetiker Øystein Flagstad i Rovdata.
Fire naboer
Som et eksempel på foreløpige resultater fra vinterens innsamling trekker Flagstad frem fire hannjerver som holder til i et område mellom Svartisen og Saltenfjorden, som dekker deler av kommunene Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal og Bodø i Nordland fylke.
– Disse hannjervene er gjenfunnet over flere år og er foreløpig representert med til sammen minst 61 prøver bare i 2010 og 2011. Analysene av prøvene viser at samtlige av jervene lever i store territorier på flere hundre kvadratkilometer, som grenser til hverandre, sier Flagstad.
Det er i tillegg funnet DNA-spor fra andre jerver i områdene, både tisper og hanner, men nøyaktig hvor mange er det for tidlig å svare på i og med at analysearbeidet nå pågår for fullt.
(Saken fortsetter under kartet)
 |
| DNA-analysene av vinterens jerveprøver pågår for fullt. Kartet viser hvor det så langt er bekreftet funn av DNA-spor etter de fire hannjervene i Nordland i 2011. Det er gjort DNA-funn etter individene 2172(grønn), 2177(gul) og 2191(blå) i dette området hvert år siden 2008, mens det er funnet DNA-spor etter individ 2239(rød) i området hvert år siden 2009. Kart © Rovdata |
To uavhengige metoder
Både overvåkingen av jerv ved hjelp av DNA-analyser og ved hjelp av telling av antall jervekull blir brukt til å beregne hvor mange jerver som lever i Norge.
– Det er en stor styrke for dagens overvåking at vi bruker to uavhengige metoder til å beregne størrelsen på bestanden. Hvis begge metodene gir omtrent de samme svarene, så gir det en trygghet på at overvåkingen og bestandstallene er nøyaktige. Er svarene ulike, så kan vi se nærmere på om vi kan forklare årsakene til avvikene, sier Kjørstad.
Lanserer nye bestandstall
De endelige resultatene fra årets registrering av jervekull vil være klare og bli formidlet av Rovdata mot slutten av denne uka. I denne rapporten vil det også fremgå oppdaterte bestandstall for arten.
De siste oppdaterte bestandstallene for jerv i Norge er fra tellingen av valpekull våren 2010, som viste at det var minimum 362 individer i landet.
Rovdata vil i en egen DNA-rapport i desember sammenligne resultatene fra begge metodene og diskutere dem opp mot hverandre.
Se resultatene fra DNA-analysene i Rovbasen etter hvert som de blir tilgjengelige.