Finner du bjørneskitt på din ferd i skog og mark, så ta en prøve av skitten og lever den til Statens naturoppsyn (SNO), oppfordrer Morten Kjørstad i Rovdata. Prøven kan gi viktig informasjon om brunbjørnen i Norge.
Elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark har de siste årene levert et uvurderlig bidrag til overvåkinga av brunbjørn i Norge ved å samle inn prøver av bjørneskitt.
Nå som vi går inn i en ny periode med jakt og aktivt friluftsliv vil Kjørstad oppfordre alle om å være ekstra på utkikk etter disse etterlatenskapene etter bjørn i terrenget.
– Vi trenger publikums hjelp til å samle inn flest mulig prøver. Jo flere prøver av bjørneskitt som blir samlet inn, jo bedre kunnskap og oversikt får vi over bjørnebestanden i Norge, forklarer han.
Finner svar i genene
Overvåkingen av brunbjørn i Norge i dag er hovedsakelig rettet mot å analysere DNA fra ekskrementer og hår, som har blitt samlet inn i felt. SNO samler inn prøver fra brunbjørn gjennom hele sesongen, og er også mottaker av prøver som blir samlet inn av blant annet jegere og turgåere. Det innsamlede materialet blir oversendt til analyse hos Bioforsk Svanhovd i Pasvik.
– Analysene kan fortelle om prøven er fra en bjørn, om det er en hann- eller hunnbjørn, hvor bjørnen holder til, hvor den oppholder seg fra sesong til sesong og fra år til år, og hvor mange det er i landet, sier Kjørstad.
Resultatene blir gjort tilgjengelig for alle i Rovbasen når analysene er ferdige.
Unngå å forurense prøven
Når du skal samle inn en skittprøve etter bjørn, så er det meget viktig at den ikke blir forurenset av annet biologisk materiale, for eksempel fra prøvetakeren selv.
– En forurenset prøve vil ikke gi nyttig informasjon for overvåkingen. Det er derfor viktig at du bruker en kvist eller tilsvarende og legger ekskrementprøven over i en ren plastpose, forklarer Kjørstad.
– Det kan være lett å tenke at man skal bruke kniven som man bærer i beltet til prøvetakingen. Den kan imidlertid ha vært brukt til å skjære i kjøtt, eller ha vært i kontakt med dyreblod. Dette vil forurense prøven med annet biologisk materiale, legger han til.
Merk prøven med pinne
Av kostnadsmessige årsaker er det også viktig at det kun tas en prøve av hvert ekskrement.
– Det er bra om du stikker en pinne ned i den resterende delen av ekskrementet etter at du har tatt prøven. Slik kan man unngå at andre tar prøve av samme ekskrement, sier Kjørstad.
Skittprøven bør oppbevares kjølig og aller helst fryses ned fram til den blir overlevert til SNO. Det vil øke mulighetene for et vellykket resultat av DNA-analysene.
Rovdata har laget en egen instruks for innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn. Den finner du her.
Ny brosjyre
Tidligere undersøkelser har vist at det kan være vanskelig å se forskjell på ekskrementer fra bjørn og ekskrementer fra andre arter, som elg og rødrev. Det er derfor laget en ny brosjyre om bjørnebæsj, som skal lære folk å identifisere bjørneskitt på egenhånd.
– Folk flest har naturlig nok lite kunnskap og erfaring med ekskrementer fra bjørn. Brosjyren inneholder foto og beskrivelser av bjørneekskrementer og av ekskrementer fra andre arter, som bjørneekskrementene kan forveksles med, sier Kjørstad.
Brosjyren er sendt ut til en rekke elgjaktlag og andre som ønsker å bidra i innsamlingen av ekskrementene. Den kan også bestilles fra Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim.
Du kan laste ned og lese hele brosjyren her.
Slik tar du en skittprøve:
- Bruk en kvist eller tilsvarende og legg prøven over i en ren plastpose.
- Noter ned dato for når prøven er funnet og nøyaktig funnsted (kartreferanse)
- Merk deretter den resterende del av ekskrementet med en pinne for å unngå at andre tar prøver fra samme skitten.
- Oppbevar prøven som du har tatt kjølig, og aller helst nedfryst, frem til overlevering til Statens naturoppsyn.
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Innsamlingen i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark.
- Bioforsk Svanhovd i Pasvik analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata og Bioforsk i fellesskap tidlig i april hvert år.
- I 2010 ble det for andre året på rad gjennomført en innsamling av DNA-prøver fra bjørn over hele landet gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
- DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår viser at det var minst 166 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2010.