GO

 

God innsamling av jerveprøver

Innsamlingen av ekskrementer og hår fra jerv i vinter har gitt mange verdifulle prøver til overvåkingen av arten.

God innsamling av jerveprøver
Innsamling av ekskrementer fra jerv Foto © Statens naturoppsyn/Vegar Pedersen

I vinter ble det totalt samlet inn 1 325 biologiske prøver fra jerv over hele landet, som ble videresendt til DNA-analyse. Dette er 23 flere prøver enn i fjor vinter.

Prøvene blir blant annet brukt til å beregne hvor stor bestanden er i Norge.

Flest i Nordland

Mengden prøver varierer fra fylke til fylke, og det er samlet inn desidert flest prøver i Nordland, med 525 prøver.

– Til tross for vanskelige registreringsforhold, så har en veldig god innsats fra Statens naturoppsyn (SNO) og Fjelltjenesten ført til at vi har lyktes meget godt i innsamlingen av prøver, sier Geir Heggmo i SNO i Nordland.

Store variasjoner

I motsatt ende av skalaen finner vi Agder, Hordaland og Rogaland, hvor det til sammen ble funnet to prøver i vinter. Hovedårsaken er at det lever lite jerv i disse fylkene.

– Variasjonen i antall prøver fra fylke til fylke kan hovedsakelig forklarer ut fra at det lever et ulikt antall jerv i hvert fylke og at værforholdene, og dermed også sporingsforholdene, varierer mellom områder, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

To uavhengige metoder

Innsamling og analysering av DNA-prøver fra jerv er bare en av to metoder som blir benyttet i overvåkingen av arten i Norge i dag. Det blir hvert år også registrert hvor mange valpekull med jerv som er født. Begge disse metodene gir uavhengige tall på hvor stor bestanden er.

– Hvis disse to ulike metodene gir omtrent de samme tallene, så gir det en trygghet på at overvåkingen er god og at bestandstallene er nøyaktige. Hvis svarene er ulike, så vil vi se grundig på om avvikene kan forklares og hva som kan være årsakene til avvikene, forklarer Kjørstad.

– Vanskelige forhold i ulike perioder av vinteren kan for eksempel påvirke metodene ulikt, og dermed gjøre det mer sannsynlig at den ene metoden har gitt riktigere tall enn den andre, legger han til.

Siste oppdaterte bestandstall for jervebestanden i Norge er fra tellingen av valpekull i fjor vår, og beregningene viste da at det var minimum 362 individer i landet.

Gir ut rapporter

Rovdata utarbeider og gjør tilgjengelig rapporter med resultatene fra hver metode. Bestandstallene som er basert på registreringer av kull med jervevalper, skal være klare til 1. oktober hvert år. Tallene som er basert på DNA-analyser skal være klare før nyttår.

Fylkesvis fordeling av prøver i 2010 og 2011:
Fylke 2010 2011
     
Finnmark 159 107
     
Troms 244 247
     
Nordland 442 525
     
Nord-Trøndelag 140 77
     
Sør-Trøndelag 87 125
     
Møre og Romsdal 38 31
     
Sogn og Fjordane 18 8
     
Oppland 57 52
     
Hedmark 106 151
     
Agder/Hordaland/Rogaland 11 2
     
Hele landet 1302
1325

 

Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:

  • Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre lokale aktører. SNO kontrollerer også gamle og nye hiplasser på leting etter nye valpekull fra mars og utover våren og sommeren hvert år.
  • Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
  • Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.
  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.

Du kan lese mer om overvåkingen av jerv her.

Kontaktperson:

 

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata