Det viser de årlige innsamlingene og analysene av DNA fra jerv i Norge.

Lever i nasjonalparken

Hannjerven har blitt påvist i samtlige av de nasjonale innsamlingene av ekskrementer og hår fra jerv siden oppstarten i 2001, bortsett fra i 2003.

I løpet av disse årene har det blitt funnet biologiske spor etter han både i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland og Hedmark.

– Det er til sammen analysert 35 prøver fra dette individet, og analysene gir et godt bilde av hvilke områder han bruker. Prøvene viser at han har disponert ett territorium på minst 1 200 kvadratkilometer nesten utelukkende innenfor eller rett utenfor Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

– Litt spesielt er det også at en god del av observasjonene er gjort tett inntil veier, men alltid på vestsiden av E6 og sør for Sunndalen, legger han til.

Minst ti år gammel

Hannjerven ble identifisert for første gang ved Koppang i Hedmark i 2001, og da var han trolig på vandring eller kanskje til og med i det området hvor han ble født. Ruten gikk deretter 12 til 13 mil mot nordvest, før han etablerte seg i et stort område tilknyttet nasjonalparken, i kommunene Sunndal, Oppdal og Lesja.

Det er ikke uvanlig at jerv vandrer over større avstander på denne måten, spesielt som ungdyr, før de etablerer seg i et område.

– Den første prøven fra han ble funnet 22. mars, og på dette tidspunktet er årets nyfødte valper normalt ikke begynt å bevege seg utenfor hiet. Han var med andre ord minst ett år på dette tidspunktet, og dermed mest sannsynlig minst ti år gammel da den foreløpig siste observasjonen av han ble gjort i april 2010, sier Øystein Flagstad i Rovdata.

Han kan fortelle at «Individ 90» i løpet av leveårene ved nasjonalparken har paret seg og fått flere kull med unger, hvorav noen er påvist gjennom DNA-analyser.

Fortsatt i live?

Analyser av prøvene fra denne vinterens innsamling av ekskrementer og hår vil kunne gi svar på om hannjerven fortsatt er i live. Innsamlingen går nå mot slutten og DNA-analysene av disse prøvene vil være ferdig og tilgjengelige i Rovbasens innsynsløsning før jul i år.

– Jerven må sies å være godt voksen som tiåring. I litteraturen er det beskrevet at jerv kan bli opp til 17 år gammel, men det er nok svært sjeldent at individer blir så gamle ute i naturen, sier Kjørstad.

Når denne jerven dør, vil det sannsynligvis ikke ta lang tid før en eller flere nye hannjerver vandrer inn og prøver å overta leveområdet hans.

(Nyhetssaken fortsetter under kartet)

Fra 2002 til 2010 har det blitt funnet DNA-spor etter «Individ 90» i området ved Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark, bortsett fra i 2003.

Resultater i Rovbasen

Det blir hvert år samlet inn ekskrementer og hår fra jerv over hele landet. DNA - analysene av disse prøvene gjør det blant annet mulig å følge de samme jervene over år, og få mer kunnskap om deres leveområder og bruk av areal. De kan også gi kunnskap om slektskapet mellom individer, om de reproduserer seg, og gjør det mulig å beregne hvor mange individer det er i ulike områder og totalt i landet.

– Analysene av det biologiske materialet, som ble samlet inn forrige vinter (2009/2010), er nå ferdige, og alle har tilgang til resultatene gjennom Rovbasen. Rovdata vil også utarbeide en rapport basert på det innsamlede materialet. Denne forventes å være klar i løpet av første halvdel av juni, sier Kjørstad.

To overvåkingsmetoder

I rapporten vil Rovdata blant annet beregne størrelsen på populasjonen ut fra resultatene. Denne kan så sammenlignes med populasjonsstørrelsen som har blitt beregnet ut fra de årlige hitellingene.

– Vi beregner altså størrelsen på populasjonen ut fra to ulike overvåkingsmetoder, noe som vi anser som et stort pluss i dagens overvåking. Det bidrar til bedre nøyaktighet i bestandstallene, sier Kjørstad.