GO

Om overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt skal sikre at kartlegging og overvåking av rovvilt blir utført på best mulig måte og likt over hele landet. Det innsamlede materialet skal også bearbeides, sammenstilles og rapporteres på nasjonalt nivå av en uavhengig instans.

Overvåkingsprogrammet ble etablert i 2000. De første årene omfattet det de fire store rovdyrene gaupe, jerv, brunbjørn og ulv. Fra 2006 ble også kongeørn tatt med.

Miljødirektoratet er, som sentral faginstans innenfor all viltforvaltning, ansvarlig for programmet. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og videreutvikling av overvåkingsprogrammet.

Samler inn data fra felt

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for datainnsamling og feltarbeid i overvåkingen av store rovdyr i Norge. SNO har også ansvaret for oppfølging og feltkontroll av tilfeldige rovviltmeldinger.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har ansvar for å gjennomføre systematiske sporsøk etter familiegrupper av gaupe i hele landet i løpet av registreringsperioden. Rovviltpersonell i SNO har ansvaret for å undersøke nærmere alle spor av familiegrupper som meldes inn.

I tillegg bidrar en rekke andre aktører i feltinnsamlingen av data. Feltarbeid innenfor deler av programmet blir for eksempel utført av fjellstyrer, bygdeallmenninger og fjelltjenesten i Nord-Norge på vegne av SNO. Ekskrementer og hår fra jerv, bjørn og ulv blir også samlet inn i betydelig grad av privatpersoner i forbindelse med jakt, turgåing, næringsutøvelse og annen aktivitet i utmark.

Tilfeldige innmeldinger av observasjoner av rovvilt fra publikum vil alltid være et viktig bidrag i datainnsamlingen.

Sporing og DNA-analyser

Dagens metoder for overvåking og kartlegging av de store rovdyrene er i stor grad basert på sporing på snø. I tillegg blir DNA-analyser benyttet i betydelig grad, og dette er i dag den viktigste metoden for å overvåke bjørnebestanden.

På oppdrag fra Rovdata gjennomføres DNA-analysene av brunbjørn, jerv, kongeørn og ulv av senter for biodiversitetsgenetikk (NINAGEN) ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

De ulike artene har ulik økologi, og metodene er derfor tilpasset den enkelte art. Felles for alle artene er at overvåkingsdata blir innhentet gjennom tilfeldige observasjoner fra publikum, gjennom dokumentasjon av skader fra rovdyr på husdyr og tamrein, og gjennom undersøkelse av dødt rovvilt.

Frister i kontrakt

Frister for rapportering av overvåkingsdata på de ulike artene fremgår av kontrakten for Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, inngått mellom Miljødirektoratet og NINA, ved Rovdata. Kontrakten gir også utdypende informasjon om formålet med overvåkingsprogrammet, ulike aktørers ansvar og roller i overvåkingsarbeidet, om hvordan arbeidet er organisert og om hvilke prioriteringer som eventuelt er gjort i ulike områder.