Gaupebestanden i Norge overvåkes gjennom å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med årsunger.
Foto: Morten Kjørstad
De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Registreringsperioden avsluttes ved utgangen av februar hvert år fordi voksne dyr går sammen i parringstiden i mars og derfor feilaktig kan bli vurdert å være familiegrupper.
Kontrollerer i felt
Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn, som sender ut rovviltpersonell i felt for å undersøke nærmere. SNO slår fast om sporene stammer fra ei familiegruppe av gaupe eller ikke.
Ut fra alle bekreftede observasjoner, både dokumenterte og antatt sikre, blir det beregnet hvor mange familiegrupper som lever i Norge det enkelte år før jakta starter.
Beregningene tar utgangspunkt i avstandsregler som benyttes til å skille familiegrupper fra hverandre. Reglene er regnet ut ved å se på hvor langt radiomerkede gauper i Skandinavia forflytter seg og hvilke leveområder de har.
I beregningen inngår også data på døde årsunger og fotodokumentasjoner av familiegrupper eller unger.
Ut fra antallet familiegrupper blir det beregnet hvor mange individer det er i bestanden.
Samarbeider med NJFF
Siden vinteren 2015 har Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) hatt ansvar for å gjennomføre systematiske sporsøk etter familiegrupper av gaupe i hele landet i løpet av registreringsperioden. Rovviltpersonell i SNO har ansvaret for å undersøke nærmere alle spor av familiegrupper som blir meldt inn.
Bruker ikke DNA-analyser
Det er mulig å slå fast blant annet individ, kjønn og slektskap for gaupe ved hjelp av DNA-analyser. Ved å samle inn DNA-prøver årlig kan man følge de samme individene fra år til år og blant annet kartlegge områdebruk, størrelse på bestanden, sosial struktur og dynamikk i bestanden, samt overlevelse og reproduksjon.
Per i dag blir det imidlertid ikke utført DNA-analyser rutinemessig som en del av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
Fant få prøver
Det ble gjennomført et forsøk på innsamling av hår og ekskrementer til DNA-analyser i noen utvalgte fylker i 2007. Resultatene fra denne innsamlingen var imidlertid svært beskjedne. Det ble kun funnet 44 prøver gjennom hele vinteren 2006/2007. En stor andel av disse viste seg å være ekskrementer fra rødrev.
Det ble derfor konkludert med at det var lite hensiktsmessig med årlige innsamlinger av ekskrementer fra gaupe i forbindelse med overvåkingen av arten.
Undersøker ny metode
Et aktuelt alternativ til prøver av ekskrementer kan være prøver av avsetninger fra urinen til gaupe i snø. DNA-analyser av snøprøver med urin fra ulv og jerv har gitt lovende resultater. Rovdata vil derfor se på muligheten for å bruke urin fra gaupe i overvåkingen av arten.