Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å registrere hvor mange valpekull det blir født hvert år, og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer, hår og urin fra jerv.
Jervespor. Foto: Lars Krempig
Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer fra mars og utover våren og sommeren hiplasser hvor det tidligere er registrert at jerv har født valper. Det blir også lagt ned en betydelig innsats i å lete etter hiplasser i nye områder, hvor det ikke er kjente hiplasser fra før.
Overvåker genene
Det blir hvert år også gjennomført DNA-analyser av mellom 1 200 og 1 900 prøver fra jervekskrementer, hår og urin, som er samlet inn i hele landet. I tillegg blir det utført DNA-analyser av vevsprøver fra alle individene som er felt ved skadefelling eller lisensfelling eller på annet vis funnet døde.
Analysene blir brukt til å slå fast hvilken jerv prøvene stammer fra og hva slags kjønn den har. De gjør det også mulig å vurdere slektskap mellom individer og bestander av arten.
Analyserer hvert år
Ved å samle inn prøver til DNA-analyser hvert år er det mulig å følge de samme individene fra år til år. På denne måten kan vi kartlegge områdebruk, størrelsen på bestanden, bestandsdynamikk, bestandsstruktur, overlevelse og reproduksjon.
I Sverige blir det også hvert år analysert et betydelig antall prøver fra jerv. Dette er et viktig referansemateriale for overvåkingsarbeidet som blir utført i Norge.
Du kan lese mer om overvåkingsarbeidet på jerv i Norge ved å lese instruksene til venstre på denne siden.