I 2026 ble det påvist 52 jervekull i Norge, og det er omtrent like mange som det ble påvist året før (51).
Foto: Morten Kjørstad
Ut fra antallet jervekull er det også estimert hvor mange individer det er i den norske bestanden. Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper.
Det nasjonale bestandsestimatet basert på antall ynglinger de tre siste årene anslår nå bestanden til å være på omkring 340 voksendyr i Norge (usikkerhetsintervall: 293-400), som er omtrent på samme nivå som de siste årene.
Det anvendes et treårig snitt for å minske effektene av store årlige variasjoner i antall registrerte kull, fordi det ikke trenger å være noen klar sammenheng mellom årsvariasjoner i antall kull og bestandens størrelse.
Bestandsmål
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål for hvor mange valpekull med jerv som skal fødes i Norge hvert år. Bestandsmålet er fordelt i utvalgte forvaltningsregioner for rovvilt.
Oversikt over antall årlige valpekull fordelt på hver forvaltningsregion:
|
Forvaltningsregion
|
Bestandsmål
|
Bestandsstatus
|
| 2024 |
2025 |
2026 |
Gjennomsnitt |
| Region 1 (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder) |
- |
0 |
0 |
0 |
0 |
| Region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) |
- |
0 |
1 |
0 |
0,3 |
|
Region 3 (Oppland)
|
4
|
7 |
6 |
6 |
6,3 |
|
Region 4 (Østfold, Oslo og Akershus)
|
-
|
1 |
0 |
0 |
0,3 |
|
Region 5 (Hedmark)
|
5
|
11 |
5 |
7 |
7,7 |
|
Region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag)
|
10
|
20 |
8 |
12 |
13,3 |
|
Region 7 (Nordland)
|
10
|
11 |
21 |
16 |
16 |
|
Region 8 (Troms og Finnmark)**
|
10 (3)
|
11(4) |
10(5) |
11(2) |
10,7(3,7) |
| Hele landet |
39 |
61 |
51 |
52 |
55 |
*Tallene i parentes angir valpekull i tidligere Finnmark fylke.
Leveområder
Jerven i Norge lever først og fremst i fjellområdene langs grensa mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. De senere årene har den også spredt seg og i større grad tatt i bruk de mer lavereliggende barskogområdene, spesielt nedover i Hedmark.
I Skandinavia er populasjonen av jerv delt inn i tre bestander som er genetisk forskjellig fra hverandre. Den sørvestlige bestanden lever vest for Østerdalen i Norge. Øst og nord for Østerdalen lever en stor bestand, som også inkluderer jerv i Nord-Trøndelag, Nordland og det meste av Sverige. Den nordlige bestanden holder til i Troms, Finnmark, nordlige deler av Norrbotten og Nord-Finland.
Skillet mellom den østlige og den nordlige bestanden faller mer eller mindre sammen med veien E10 og ett cirka ti kilometer bredt dalføre, som skjærer gjennom landskapet, omtrent på fylkesgrensen mellom Nordland og Troms og over til Torneträsk i Norrbotten.
Bestanden som lever i sørvest har hovedtyngde rundt Snøhetta og de tilgrensende fjellområdene. Det er imidlertid også gjort observasjoner av jerv så langt sør som sør for Hardangervidda.
Utsatt for jakt
På 1700- og 1800-tallet var et jerveskinn mye verdt, og det var skuddpremie på jerv fram til den ble fredet i 1973 i Sør-Norge. Den ble fredet i 1982 i resten av landet.
Fra 1846 til 1900 ble det felt mellom 40 og 90 individer per år. Utover 1900-tallet ble jerven et nokså sjeldent dyr, og frem til krigen ble det skutt mellom 20 og 30 dyr i året. De tetteste bestandene var da i Troms og Finnmark. I Sør-Norge var det på denne tiden bestander av jerv i fjellområder i Oppland, Østerdalen, Hardangervidda og Jotunheimen.
På 1960-tallet ble jerven funksjonelt utryddet i Sør-Norge, og på 1970-tallet var det bare en spredt forekomst igjen nordover i grensefjella mellom Norge og Sverige. I Sverige ble jerven fredet i 1969.
På slutten av 1970-tallet begynte det regelmessig å dukke opp nye jervekull i Sør-Norge, og bestandene økte både i antall og utbredelse etter at den ble fredet.