Snarveier - Jerv

Fakta om jerv

Jerven er det største mårdyret vi har i Norge. Den kan ved første øyekast minne litt om en liten bjørn og kan nedlegge byttedyr som er mange ganger større enn seg selv.

Jerv våtmark

Foto: Baard Næss

Hannene veier mellom 12 til 18 kilo, mens hunnene er mellom 8 og 12 kilo tunge. Individene kan bli mellom 70 og 85 centimeter lange og har en buskete hale, som er mellom 25 og 35 centimeter lang.

Hodet til jerven er grovt og avrundet, og har små øyne og små avrundede ører. Føttene er korte og har store labber med fem tær med kraftige klør. Pelsen er tykk og glatt, og er i farger fra mørk brun til sort. De fleste jervene har lyse tegninger over panne og kinn og langs sidene fra skuldrene og bakover til halen. Noen individer har også hvite flekker på brystet.

Den kraftige kroppsbygningen gjør at jerven av utseende er snarlik en liten bjørn, men bevegelsesmønster og atferd viser tydelig at den tilhører mårdyrene.

Spiser byttedyr og kadaver

Om vinteren spiser jerven hovedsakelig reinsdyr, som den enten har funnet som åtsel eller drept selv. Om sommeren spiser den mer variert og dietten består av fugler, små og mellomstore pattedyr, planter, rein og sau, i tillegg til døde dyr som kan være drept av andre større rovdyr som gaupe, ulv eller bjørn. Det er også noen få kjente tilfeller hvor jerven har tatt elg.

Jerven har en fremragende luktesans og kan lukte seg fram til et kadaver over store avstander. Den kan frakte hele byttedyr og store deler av byttedyr over flere kilometer. Jerven lagrer også mat til senere bruk.

Jerven deler opp kadaver og gjemmer restene spredt rundt i terrenget, i alt fra snøbreer, steinurer, bekker og myrhull. En hunn med unger kan bruke et slikt matlager i opptil et halvt år.

Formen på kjeven, tannsettet og den tilhørende muskulaturen gir jerven et ekstremt kraftig bitt, som gjør det mulig å spise frossent kjøtt og knuse tykke ben for å nyttiggjøre seg av margen.

Får valper når de er tre år gamle

Hunnene blir kjønnsmodne når de er 15 måneder gamle. Det er imidlertid sjelden at de får unger før de er blitt tre år.

Hannene blir kjønnsmodne når de er 14 måneder gamle. De oppnår imidlertid sjelden å pare seg før de er tre eller fire år gamle.

Føder to til tre valper

Jerven parer seg fra april til august. Det befruktede egget blir deretter værende i et lite utviklet ”dvale”-stadium, fram til det fester seg i livmoren, i perioden fra november til mars. Utviklingen av fosteret tar deretter bare 30 til 50 dager, og valpene kommer til verden fra januar til april. De aller fleste blir født i månedsskiftet februar - mars, og hunnene tar i bruk hiet de har laget, like før fødselen.

Ungekullene varierer fra en til fem unger, men det vanligste er to eller tre unger. Valpene kommer til verden med hvit pels, lukkede øyne og uten tenner. De er cirka 12 centimeter lange, veier mellom 80 og 90 gram og dier fram til de er mellom ni og ti uker gamle.

Valpene vokser raskt og fra slutten av april begynner de å farte rundt med moren. De flytter seg også over til sekundære hi, eller dagleier, i nærheten. Når de er mellom seks og sju måneder gamle er de nesten utvokst, og fra midten av september klarer de seg vanligvis selv. Som regel vandrer de ut av området hvor de har vokst opp før de har blitt 12 måneder gamle.

Store leveområder

Jerven har svært store leveområder. Størrelsen på områdene avhenger av områdenes kvalitet, men også av individets kjønn og sosiale status.

Hunner med unger bruker de minste leveområdene, som er fra 40 til 140 kvadratkilometer store. Hunner uten unger, og hanner, lever på områder som kan variere fra 200 til 1500 kvadratkilometer. Ungdyr og gamle dyr uten eget territorium kan streife over områder på flere tusen kvadratkilometer.

Om vinteren er jerven oftere i lavereliggende områder enn ellers i året, trolig på grunn av større tilgang på byttedyr og åtsler. 

Ensom jeger

Jerven lever stort sett alene, og områdene den bruker overlapper i liten grad med individer av samme kjønn. Områdene til hunner med valper overlapper i svært liten grad med hverandre. Dette gjelder spesielt om sommeren. Hannene er mest territoriale i parringstiden fra april til august. Resten av året ser både hunnene og hannene ut til å overlappe med hverandre i større grad.

Jerven bruker de samme hiplassene om og om igjen. I de områder hvor jerven tidligere har vært utryddet, men nå har etablert seg på nytt, er det ofte de gamle hiplassene som blir tatt i bruk på nytt.
 

Binne med tre unger
Jervetispe med to unger
Sjeldent jervebesøk i Østfold
Gaupemor med unger
Ulvevalper i Østmarka 2013
Nye bilder av ulvene i Østmarka