X
GO

DNA-analyser påviste 306 jerver i Norge

Publisert 23.12.2016

Årets DNA-analyser av innsamlede hår- og ekskrementprøver fra jerv i Norge er gjennomført. I år ble det påvist 306 ulike individer ved hjelp av metoden innenfor landets grenser, og det er en oppgang fra 269 påviste individer i fjor.

Jerv. Foto: Petter Kaald/Rovdata
Jerv. Foto: Petter Kaald/Rovdata

Årets resultat er i nærheten av nivået fra 2014, da det ble registrert 326 individer i landet i DNA-overvåkingen. Se lenke til nyhetssak med mer om fjorårets resultater: Har funnet sjefen på Saltfjellet

Har analysert 1418 prøver

Det samles årlig inn biologiske prøver fra jerv over hele landet i regi av Statens naturoppsyn (SNO) og andre aktører. Rovdata utfører deretter genetiske analyser for å ta fram en DNA-profil fra prøvene. DNA-profilen utgjør en unik ID-kode som kan tilbakeføres til ett bestemt individ i bestanden.

– Til sammen ble det analysert prøver av 1418 antatte jerveekskrementer og hår, samlet inn i Norge under innsamlingsperioden fra 1. januar til 1. juni. 1040 prøver var av god nok kvalitet til å gi en DNA-profil, mens 378 prøver ikke fungerte. De fungerende prøvene viste seg å stamme fra 306 forskjellige individer, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

Prøveinnsamlingen og analysene gjør det mulig for Rovdata å følge individer på avstand over tid og studere bevegelser, leveområder, populasjonsdynamikk og vandringer.

Flest i rovviltregion 8

Drøyt halvparten av individene ble registrert i våre tre nordligste fylker, og aller flest i rovviltregion 8, som består av Troms og Finnmark. Der ble det påvist 89 ulike individer. I rovviltregion 7 Nordland ble det påvist 77 individer, mens det i region 6, som består av Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, ble registrert 66 ulike individer.

I region 5 Hedmark og region 3 Oppland ble det påvist henholdsvis 46 og 21 jerver, mens det totalt ble registrert seks jerver i region 1 og 2. De to siste regionene omfatter vestlandsfylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, samt Agderfylkene, Telemark, Buskerud og Vestfold.

– Tallene er mer eller mindre uendret fra i fjor for regionene 1, 2, 3 og 8, mens vi påviste flere jerver i år i region 5, 6 og 7 sammenlignet med fjoråret. For region 5 og 6 var volumet av fungerende prøver betydelig høyere i år enn i fjor, noe som øker sjansen for å påvise en større andel av den stående bestanden, forklarer Flagstad.

Over bestandsmålet

Overvåkingen av jerv i Norge gjennomføres med to ulike metoder. I tillegg til DNA-overvåkingen utføres det årlig også en hitelling av jerv, der tisper med valpekull registreres. Det ble under årets hitelling registrert 50 jervekull i Norge, som er over bestandsmålet på 39 årlige ungekull som Stortinget har bestemt.  

Gjennomsnittlig antall ynglinger over den siste treårsperioden danner grunnlag for et bestandsanslag, som var 349 voksne individer før yngling i 2016. Til sammenligning representerer de 306 påviste jervene fra DNA et minimumstall for antall jerver i Norge forrige vinter.

– Antall identifiserte individer er omtrent på samme nivå som i 2013 og 2014, da vi også fikk en fungerende DNA-profil fra drøyt 1000 prøver. At vi ved samme prøvevolum identifiserer omtrent samme antall jerver antyder at jervebestanden har holdt seg relativt stabil de siste årene, sier Flagstad.

Utvikler ny modell

– Med mer enn 1000 fungerende prøver, må vi anta at DNA-overvåkingen fanger opp en stor andel av bestanden i Norge. Det er likevel først når vi får på plass en realistisk modell for bestandsanslag fra åpne bestander, der jerven beveger seg fritt over administrative grenser, at vi kan vite hvor stor denne andelen er. Dette jobber vi med i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter på denne typen fangst/gjenfangst modeller, avslutter Flagstad.

Du kan lese hele rapporten fra DNA-overvåkingen av jerv her:

NINA Rapport 1306. DNA-basert overvåking av den norske jervebestanden 2016

 

Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
  • Prøvene som samles inn i Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
  • Analysesvarene blir sammenstilt og rapportert i en rapport fra Rovdata.

Kontaktpersoner:

Sist oppdatert: 02.01.2017 11.14.28