Snarveier - Ulv

Overvåking - Ulv

I Norge blir ulvestammen kontinuerlig registrert og kartlagt ved å spore individer på snø om vinteren og ved hele året å analysere DNA fra hår og ekskrementer, som blir samlet inn i felt.

Ulvespor

Ulvespor. Foto: Mogens Totsås/Statens naturoppsyn

Norsk bestandsovervåking av ulv har hovedfokus på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.

Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.

SNO har feltansvaret

Statens naturoppsyn (SNO) leder feltarbeidet på overvåkingen av ulv i Norge. Høgskolen i Innlandet er underleverandør til feltarbeidet og sammenstiller og rapporterer resultater fra felt til Rovdata.

Alle ulveobservasjoner og innsamlede skitprøver fra ulv meldes eller leveres til en lokal rovviltkontakt i SNO. Det er også mulig å melde fra til Høgskolen i Innlandet. Ulveobservasjoner kan også meldes inn via det felles skandinaviske rapportsystemet Skandobs, som finnes på internett og app.

Kartlegger genetisk verdifulle individer

Det genetiske materialet blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA). DNA-analysene gjør det mulig å slå fast hvilke individer de innsamlede prøvene stammer fra og hva slags kjønn ulvene har. Analysene gjør det også mulig å vurdere slektskapet mellom ulvene og hvor de opprinnelig kommer fra.

Når individ og kjønn er bestemt kan DNA-analysene bidra til å bekrefte antatte nye fødsler av ulvekull. Analysene gjør det også mulig å følge med på eventuelle utskiftinger i flokkenes lederpar og hvor den nye lederulven kommer fra.

Det blir rutinemessig ved hjelp av DNA-analyser undersøkt hvor nyetablerte ulvepar og individer på vandring opprinnelig kommer fra.

Bygger slektstre

Hvert år analyserer Rovdata mer enn 500 prøver fra ekskrementer ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Det blir også analysert vevsprøver fra alle felte dyr.

De analyserte prøvene får en DNA-profil, som er unik for hver enkelt ulv. På grunn av det nære samarbeidet i det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV, kjenner vi i dag til DNA-profilen til nesten alle ulvepar som har født valpekull i Skandinavia de siste 30 årene.

DNA-profilene har gjort det mulig å bygge opp et tilnærmet fullstendig slektstre for bestanden, og dette treet blir oppdatert hvert år når det blir bekreftet nye ulvepar med årsunger.

Hasteanalyser

Siden den skandinaviske ulvebestanden er sterkt preget av innavl, og den inntil nylig kunne føres tilbake til tre individer av finskrussisk herkomst, kan nye immigranter bli svært verdifulle for bestanden.

I 2008 kom to nye østlige immigranter og etablerte seg i Skandinavia. Begge disse har fått fram flere valpekull, og deres mindre innavlede avkom har hatt stor suksess med å finne partner, yngle og spre sine gener i bestanden.

For raskt å kunne avklare om vandrende eller stasjonære ulver er av skandinavisk eller finskrussisk opprinnelse, blir det i noen tilfeller utført hasteanalyser av prøver. Svaret foreligger innen 30 timer for hårprøver og innen fire til fem dager for ekskrementprøver.

 

Binne med tre unger
Jervetispe med to unger
Sjeldent jervebesøk i Østfold
Gaupemor med unger
Ulvevalper i Østmarka 2013
Nye bilder av ulvene i Østmarka