Snarveier

Bymarkajerven er død

Publisert 30.08.2017

Den etter hvert så kjente jervetispa i Bymarka i Trondheim ble skutt av personell fra Statens naturoppsyn (SNO) i går kveld. Tispa ble funnet på Fjellsætermyrene i en så dårlig forfatning at den ble avlivet av dyrevelferdshensyn.

Jervetispa i Bymarka ble felt tirsdag kveld. Foto: Jan Arne Stokmo/Rovdata
Jervetispa i Bymarka ble felt tirsdag kveld. Foto: Jan Arne Stokmo/Rovdata

SNO utførte fellingen av jerven litt før klokka ti i går kveld. Naturoppsynet var i Bymarka for å følge opp en bekymringsmelding fra en privatperson, som hadde sett en jerv i svært dårlig forfatning under ei gran ved veikanten på Fjellsætermyrene. Jerven hadde knapt reagert på melderen og hans hund på et par meters hold.

Viste ikke normal atferd

SNO dro til stedet for å vurdere jervens tilstand og fant den på veien like ved stedet der den lå og sov tidligere på kvelden.

– Jerven var usedvanlig liten og ikke oppmerksom på våre folk, da de gikk mot den på veien. Den hadde en subbende gange og vinglet litt fra side til side. Det ble raskt vurdert at dyret ikke hadde normal atferd og mest sannsynlig ikke ville overleve særlig lenge. Jerven ble derfor raskt avlivet ved veikanten, forteller Lars Bendik Austmo, leder for rovviltseksjonen i SNO.

Var trolig blind

Jervetispa ble deretter fraktet til Rovdata for videre undersøkelser på NINA-huset i Trondheim. Foreløpige undersøkelser viser at dette var ei tispe i svært dårlig forfatning.

– Den var lurvete i pelsen, svært mager og veide kun cirka sju kilo. Den manglet høyre øye og hadde en grå hinne på venstre øye, og var trolig helt eller nesten blind, forteller overingeniør Frode Holmstrøm i Rovdata.

Rovdata vil utføre videre undersøkelser av jerven for å kunne si mer om dens tilstand og nærmere konkludere om alder. Det er ikke registrert flere jerver i Bymarka, men det vil også utføres DNA-analyser for å endelig fastslå identiteten til jerven.

Spesiell livshistorie

Det er ingen tvil om at jervetispa har levd et langt liv i Bymarka, tett på Trondheim by, og hun har en spesiell livshistorie.

– Hun ble første gang registrert i 2001 fra en ekskrementprøve samlet inn i på et hi i Spekedalen i Hedmark fylke der tre valper ble tatt på hiuttak samme år. Ungene ble avlivet, men tispa var ikke på hiet og slapp unna. Allerede tidlig den påfølgende vinteren dukket de første spormeldingene opp fra Bymarka i Trondheim. Den er siden registrert med jevne mellomrom via DNA-analyser av innsamlete prøver fra området, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Les mer i nyhetssak: Jervetispa er fortsatt i Bymarka

Det er flere ting ved denne historien som ikke regnes som normal atferd hos jerv.

– Det er ikke normalt at ei jervetispe forlater sitt opprinnelige hjemrevir, som den gjorde i 2001, og attpåtil slår seg ned alene og nært på folk i Bymarka, mange mil unna, forklarer Kindberg.

Bymarka i Trondheim er et lite leveområde for en jerv. Voksne tisper har ofte leveområder på flere hundre kvadratkilometer, mens Bymarka kun utgjør cirka 80 kvadratkilometer.

Ble rekordgammel

Det er heller ikke kjent at den har forsynt seg med beitedyr i området. I stedet har jerven blant annet blitt et kjent og kjært innslag på Elgsethytta i Bymarka, der den har forsynt seg med vafler som har blitt lagt ut. Om det er menyen som har gjort utslaget er usikkert, men i Bymarka rakk tispa å bli Norges eldste jerv. Les mer i nyhetssak: Norges eldste jerv bor i Bymarka i Trondheim

– Siden jervetisper er minst to år gamle når de føder valper for første gang, og gjerne også tre eller fire år gamle, er jervetispa født i 1999 eller tidligere. Det betyr at hun ble minst 18 år gammel, kanskje eldre, og er den eldste viltlevende jerven som vi kjenner til i Norge, avslutter Kindberg.

Den forrige rekorden tilhørte ei tispe på 17 år, som ble felt i Meldal i 2010.

Fakta om overvåkingen av jerv:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre. 
  • DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.

Kontaktpersoner:

Sist oppdatert: 30.08.2017 13:56:00

 

Binne med tre unger
Jervetispe med to unger
Sjeldent jervebesøk i Østfold
Gaupemor med unger
Ulvevalper i Østmarka 2013
Nye bilder av ulvene i Østmarka